Sosial Kompetanse

Sosial kompetanse omhandler dette med å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Det er en ferdighet vi må lære oss og som vi jobber med og utvikler gjennom hele livet. Vår sosiale kompetanse varierer også fra situasjon til situasjon ved at det stilles ulike krav i de ulike sosiale situasjonene. For eksempel stiller våres flerkulturelle samfunn nye krav til sosial kompetanse.Utviklingen av den sosiale kompetansen handler om det å fungere både sosialt og kulturelt.

 

Definisjoner

Det er ulike definisjoner av sosial kompetanse. Garbarino sier: Et sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner, og som bidrar til at trivsel og utvikling fremmes. 

Terje Ogden definerer sosial kompetanse slik: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosial mestring og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære personlige vennskap.

Så hvis man setter sammen de ulike definisjonene kan man oppsummere sosial kompetanse som en samhandlingskompetanse. At man kan ta hensyn til andre og samtidig ha evne til selvhevdelse. For å opparbeide sosial kompetanse må man mestre enkelte sosiale ferdigheter. 

Den norske forskeren Kari Lamer har jobbet mye med barns utvikling av sosial kompetanse. Hun har blant annet laget et eget rammeprogram for sosial kompetanseutvikling hos barn. Dette programmet heter "du og jeg og vi to!", og brukes av flere skoler og barnehager over hele landet. 

Kari Lamer mener at sosial kompetanse består av fem hovedområder, og disse bruker hun når hun definerer ordet sosial kompetanse:

1. Empati og rolletakning 

Man skal kunne se en sak fra en annen sin side og samtidig vise omtanke og respekt for andres meninger og følelser selv om en opplever situasjonen annerledes selv.

Selv har jeg vist empati ved å snakke med og hjelpe barn når de har slått seg eller har det litt ugreit. Jeg har også bidratt til å lære flere barn om evnen til å vise empati ved å veilede dem i ulike situasjoner. For eksempel i går da jeg snakket med en elev hvordan de andre elevene opplever det når han slår og hvordan de da ser på han.

 

2. Prososial adferd

 

- Barn med prososial atferd utfører positive sosiale handlinger.
- De viser at de bryr seg om andre
- Prososial atferd innebærer også evnen til empati, å være spontan og handle uselvisk.

I klassen der jeg arbeider har de små kort som de arbeider med, de har nå to kort. Det ene handler om omsorg mens det andre handler om vennskap. På slutten av hver dag snakker barna om hva dette er og hvordan de har vist det i løpet av skoledagen. Jeg har bidratt til å fremme barnas prososiale atferd ved å bevisstgjøre og rose dem når de gjør det som er riktig, og å skape refleksjon over egne handliger hos barnet da de gjør det som er "galt".

3. Selvkontroll

- Evnen til å tilpasse seg fellesskapet og å ta hensyn til andre
- Viktige egenskaper for selvkontroll er; Utsette egne behov, innordne seg, takler konflikter, turtakning, kontrollere følelser.
- Selvkontroll er med på å regulere forholdet mellom atferd og følelser på en hensiktsmessig måte ut fra den situasjonen en er i.

Jeg arbeider med en elev som sliter mye med nettopp dette. Hvordan skal jeg oppføre meg i ulike situasjoner? Hva gjør jeg galt? Hva kan jeg gjøre for at det skal bli bedre? Osv. Da h*n for eksempel begynner å bygge opp sinne eller aggresjon i timen, sier jeg tenk over det du gjør nå. Husker du hva vi har snakket om? Og på denne måten tenker eleven og roer seg lettere ned. Eller hvis nødvendig tar vi en tur ut på gangen så den kan fortelle om hva det er som plager h*n.
 

4. Selvhevdelse

- Hvordan hevde oss selv og våres egne meninger på en god måte.

- Tørre å stå imot gruppepress
- Uttrykke egne meninger
- Å være uavhengig og selvstendig
- Tar initiativ til eller bli med i lek og samtaler som allerede er i gang.

Jeg tenker at bare det å skryte når barna kommer med forslag og meninger slik at de opplever mestring. Å da skape situasjonen til en positiv ting gjør at barn gjør det igjen, og da uformelt lærer seg til å stå for egne valg. At vi voksne skryter og oppmuntrer barna til å ta initiativ er en super viktig faktor!  

 

5. Lek, glede og humor. 

Lek er viktig for alle barn. Derfor må barn kunne skille lek fra annen akivitet og lære seg å tolke ulike lekesignaler.Å finne frem til enighet i leken er en ferdighet som er avgjørende for å få være med og leke.

I tillegg til disse fem byggestenene er det vanlig å ta med;

6. Samarbeidsferdigheter

 

- Dele med og hjelpe andre.

- Man følger regler og beskjeder
- Evnen til å endre aktivitet uten å protestere
- Viktig at barn får "øve" seg på å samarbeide mye!

Jeg har hatt ulike aktiviteter der barna måtte samarbeide! Eks lage dans, lage tegnefilm, perle(plukke ut perler og fordele), spille slåball og mer. Bevisstgjøre dem på regler og gi tydelige beskjeder har her da vært veldig viktig for å skape et godt samarbeid, uten noen uenigheter.
 

7. Ansvarlighet

- Være med på å bestemme og ta avgjørelser
- Tar konsekvenser av de valgene de velger.
- Viser respekt for egne og andres eiendeler
- Ansvar for utførelse av egne oppgaver
- Å vise tillit til disse barna er da en helt nødvendig faktor for at barn skal utvikle ansvarligheten sin.

På praksisen min er det flere barn som kaster tingene sine og andres rundt i klasserommet og ødelegger bøkene sine og etc. At de voksne da er klare og tar det alvorlig opp med barna at det er helt uakseptabelt får barna til å stoppe(forhåpentligvis). Da er det også viktig å skryte da barna gjør det motsatte, og behandler sine egne ting og utfører egne oppgaver riktig. Jeg snakket i går også med en elev om nettop dette med å ta konsekvensene for de valgene h*n tar. Eleven har et eget system hvor h*n får et klistremerke for hver time, og h*n har også en avtale hjemme med moren om at hvis h*n ikke får klistremerker på alle timer hver dag mister h*n fotballkortene sine.  

Bildet er hentet fra google.

Utvikling

Sosial kompetanse utvikles hele tiden gjennom handlinger og opplevelser. Sosial kompetanse kan læres og øves opp på lik linje med andre ferdigheter og kunnskaper. Først og fremst legges grunnlaget for sosial kompetanse hos barn og unge i samspillet med foreldrene. Barn får stadig tilbakemelding for sin oppførsel, både hva som oppleves positivt og negativt. Slik lærer de mye om seg selv, og sin væremåte og hva omgivelsene forventer av dem. Som BUA kan man påvirke barns utvikling av sosial kompetanse ved å trøste og oppmuntre, anerkjenne og forstå barna i deres opplevelser og situasjoner. De voksne generelt i skole og barnehage spiller en avgjørende rolle når det kommer til barns utvikling av sin sosiale kompetanse. De må sette grenser, veilede barna i samspill med andre, observere og vurdere barnegruppen både som gruppe og også individuelt. 

Hva er viktig med sosial kompetanse?

Forskning viser at barn med høy sosial kompetanse har større sosiale nettverk og defor en bedre sosial støtte i hverdagen. Det viser også at barn med lav sosial kompetanse har ofte svak sosial støtte fordi de har dårlige sosiale nettverk. Barn med lavere sosial kompetanse faller ofte da ut av gruppen og får ikke dekket sitt sosiale behov som maslow snakker om i sitt hierki. Dette kan da føre til depresjon og frustrasjon over ikke å forstå samfunnet og dets sosiale normer. Med god sosial kompetanse dekker man sine grunnleggende behover og har da lettere å utvikle seg selv på alle nivåer. Å arbeide med å utvikle barns sosiale kompetanse er derfor utrolig viktig!!

 

 

Bildet er hentet fra google